Johanne - våre hjerters kjæreste

Hei, igjen, alle sammen!

Det har vært en stund siden forrige oppdatering, men det har sin enkle forklaring i at når valget står mellom å kose med Johanne og å oppdatere bloggen, så er valget lett!

 

Anyways... som alle våre venner lovte oss, så er verden snudd oppned i forhold til før. Vi har fått en ny sjef i huset. Og selv om hun er krevende og skal ha ting på sin måte og ingen annen måte, så er hun verdens beste sjef. Hun elsker å kose med oss og kan ligge i timesvis i  fanget til mamma eller pappa og høre på at vi synger sanger vi ikke kan sånn hundre prosent. Hun ser faktisk ut som hun synes det er artig når vi bommer litt på tekst og tone.

 

Johanne selv vokser jo, og trives bare mer og mer i verden. Da hun ble veid på helsestasjonen etter 8 dager hadde hun vokst med minst 600 gram! Snakk om å trives i matfatet, ja:)I tillegg ser vi at hun blir mer og mer våken og bevisst på omgivelsene omkring seg. Hun bruker øynene aktivt til å ta til seg inntrykk. Mamma har også klart å lære henne at hun må "GAPE" når hun får pupp... og når mamma sier "gape", så gaper hun!

 

Det går unna på kluter, vaskekluter og håndklær både ved amming og stelling. Godt at bestemor forutså dette, og hadde ordnet med både det og mye annet før Johanne kom til verden :) Vi er kjempe takknemlige!

 

Som mange av dere sikkert har sett, så har vi verdens kuleste, gule barnevogn. Svithun visste virkelig hva som var kult, ja! Vi har gått noen turer i byen, og det må innrømmes at vi får både blikk og kommentarer. Vognen ble kjøpt til mamma da hun kom til verden, og den er blitt tatt veldig godt vare på. Godt at bestefar fikk rettet den opp- alle veier!

 

Vi må også få lov til å si noen ord til alle som vi har fått gaver ifra. Tusen, tusen, tusen takk alle sammen. Alt vi har fått har vi satt stor pris på! Vi har fått så masse at vi kan ikke takke alle personlig, her på bloggen. Det får heller komme en liten hilsen i posten etterhvert. 

 

Klemmer fra oss tre

Hei, alle sammen!

Vi har reåpnet bloggen vår, og alle vet selvsagt grunnen. I går klokka 0123 kom verdens aller, aller vakreste baby til vår jord. Vår kjære Johanne kom til oss etter en kort og strevsom seanse sammen med jordmor Kirsti (og spesialsykepleier Anita). Tusen takk! På tross av at fødselen var en tøff opplevelse for mamma Torill, tok det ikke mange sekundene før hun hadde fått all farge tilbake i ansiktet og så FANTASTISK ut. Dere ser henne på bildene:)

 

Johanne ble lagt rett på puppen til mamma. Sugerefleksen var i beste orden, og alt fungerte fra første øyeblikk.

 

Pappa derimot ble så overveldet av følelser at han bare lot tårene trille samtidig som han tok noen forsiktige bilder.

 

Mens mamma ble stelt gikk pappa og Anita og målte og veide det lille underet. De vidunderlige målene er 52 cm lang, 36 cm rundt hodet og 3922 gram. Lang og slank, altså.

 

På Nordlandssykehuset, Bodø har de laget ett familierom. Det er et stort rom hvor pappa får være tilstede også etter fødselen. Rommet har dobbeltseng, sofa, god stol og flere bord, pluss eget do og dusj. I det hele tatt er det en liten hybel for nybakte foreldre. Dette rommet finnes det altså bare ett av, men vi var heldige og fikk lov til å låne det. Det har gitt meg en helt ny innsikt i hvordan post-fødsel-fasen er, og takk for det.

 

Mer om den første dagen kommer i neste oppdatering:)

 

PS: Kommentarer blir satt enormt stor pris på:)

 

Hilsen mammaen og pappaen til Johanne - ...og selvsagt Johanne selv

Torsdag var vår siste dag i paradis.

 

Vi stod opp relativt tidlig og dro til skredderen for å hente ny-dressen. Den ble ordentlig fin, synes nå i alle fall vi. Litt mer shopping før Torill tok sine siste timer med sol.

 

På kvelden lagde Torill Ceasar Salad og Thor Arne grillet biff. Veldig koselig, og en verdig avslutning på en fantastisk ferie.

 

Mange har snakket mye om Tax-Free-butikkene på Dubai International Airport. "Her kan man kjøpe alt mellom himmel og jord" har liksom vært refrenget. Vi ble vel egentlig ikke så veldig imponert.

 

Flyreisene bestod mest av su-doku og soving, og plutselig var vi hjemme igjen. ...og på tross av diverse karrikaturer, helt uten en skramme. Å bli møtt på Gardermoen av sol og flott vinterstemning bidro til at hjemkomsten ble koselig den også.

 

...signing off; Torill og Thor Arne.

Onsdag den 15. mars var nok den flotteste dagen vi har hatt her i ørkenlandet Dubai. ...og for gamle lesere vet dere nok at det betyr ganske mye:)

 

Vi startet dagen med å dra på stranden, Torill og jeg. Der kunne vi ligge mutters putters alene (bortsett fra alle som gikk forbi) og kose oss i solen. Temperaturen i vannet var perfekt, og vi brukte vel nesten like mye tid i vannet som utenfor. Stranda lå like ved en enorm byggeplass, og Torill tiltrakk seg mer enn mine blikk når hun beveget seg, ja.

 

Før vi dro hjem gikk vi en lang tur langs stranden og så på verden. Torill plukket skjell, mens jeg ble solbrent:( Men ikke verre enn at jeg nok ikke omkommer med det første.

 

Kvelden var SAFARI! Vi holdt på å miste hele turen på grunn av en veldig forsinket taxi, men det gikk...såvidt.

 

Safarien startet med ørkenrally i bil. Jeg har nå fått nyvunnet respekt for sjåførene i Paris-Dakar, for maken til vilt landskap skal man lete lenge etter. Ikke før var vi på tur 90 grader oppover, så snudde vi 180 grader og krasjet (nesten) i bunnen av en sandbølge dal. Veldig berg-og-dal-bane-aktig, og molto artigo:) Vi stoppet en tur ved en "ekte" kamelfarm, men det fasinerte ikke så veldig. Vi fikk ikke lov å ri på kamelene der, men det tok vi igjen senere - se bilder. Solnedgang i ørkenen fikk vi også oppleve, dog noe mer dramatisk enn ventet. Bilen vi kjørte i vrengte nemlig av seg det ene dekket i en av de halsbrekkende manøvrene vi måtte gjennomføre. Litt drama, men ikke noe farlig, akkurat. Solnedgangen var uansett flott og romantisk.

 

Avslutningen av kvelden var middag med drikke, magedans og stjernekikking. Veldig koselig. Vi satt sammen med to kvinner fra India/England (mor og datter) og hadde en veldig trivelig kveld. Torill fikk en flott Henna-tatovering.

 

Hjemturen gikk på en noe mer stabil ørkenvei, og var relativt unevenntfull.

Hei, alle sammen!

 

Igår hadde vi i utgangspunktet planlagt en rolig dag. Den startet fint med soling og bading i bassenget. Plutselig ble det bestemt at vi måtte på Batutta'en (et av de store kjøpesentrene her). Vi skulle se på digi-camera til Torill. Vi fant selvsagt ikke digi-cam, men masse annet.

 

Ettermiddagen og kvelden ble for min del tilbragt i drosje. Jeg måtte nemlig til en annen del av Dubai for fitting av den nye dressen min. Det ble en prøvelse i tålmodighet for mine drosjesjåfører, for vi skulle ut i rush'en. Og på samme måte som alt annet i dette landet så var rushtrafikken ENORM. Med uante mengder biler som alle prøver å finne den kjappeste fila (av fire mulige) så er det ikke rart at traffikken står. Jeg brukte derfor èn time hver vei på det som ellers tar tjue minutter. Prøvingen var over på ti minutter, så det var virkelig effektiv bruk av drøye to timer. Det morsomme var uansett å oppdage at man etter 10 dager i Dubai faktisk har lært ganske mye om veinettet her og om hvor man skal kjøre for å komme seg hit og dit.

 

Kvelden var koselig. Torill (og litt jeg) rota sammen en hjemmelaget pizza(gigante). Sterk var den også, så lille jeg svettet som en gris i badstu. Sammen med en koselig film ble det allikevel en veldig hyggelig kveld.

 

I dag har vi prøvd å feire bursdagen til Torill. Det har vel gått sånn måtelig, men på grunn av noen mistenkelige egg har vi hatt litt "indremedisinske problemer" noenhver av oss:) Dagen har derfor i all hovedsak bestått i avslapping hjemme og ved bassenget. The silver lining er at vi uansett ikke kunne hatt noen glede av å gå på Burj Al Arab:)

 

Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt i et fantastisk (men dessverre falskt) arabisk miljø med luksussouk, luksus restauranter, luksusbiler og luksushotell. Vi tuslet rundt og så på alt det fine som de klarer å bygge her! Det er ganske utrolig at det for bare noen få år stort sett bare var sand her... Dessverre var det så mørkt ute at det var vanskelig å få tatt noen gode bilder.

 

På grunn av formen vår ble det lite kakespising, men vi regner med å ta det igjen imorgen! Ingen grunn til å ikke spise opp de flotte kakene vi har kjøpt!

 

...'till next time... ta-taaa:)

 

 

Ja, da var det min tur igjen. Får håpe rettskrivingen blir bedre denne gangen....

 

I dag har Thor Arne vært og bestilt seg dress. Den skal prøves i morgen, og så er den forhåpentligvis klar til henting på tirsdagen. Blir nok veldig bra :)

 

Det er utrolig hvor mye tid som går med på å gå rundt og se. I dag fikk vi sett gull- og stoff-"sokken" nok en gang. Trodde jo at det kanskje skulle bli litt gull- handling, men jeg  (og Thor Arne ) blir helt satt ut av mengdene. Så store gullkjeder blir det lite av for de som hadde gledet seg til å se dem. I tillegg til stoff og gull har vi i dag sett et fantastisk fruktmarked, og fiskemarked. Dessverre var det ikke fersk fisk inne da vi var der, men tørket fisk var det nok av. Og for de som tror at det bare er Lofoten som har tørrfesk, så fikk vi bevist det motsatte i dag :) For å komme oss dit benyttet vi oss av transpormidlet som går over creeken; en slags pram. Vi endte opp på den andre siden i det området hvor utenlandske handelsskip kommer inn. Ikke mye snakk om mottakshaller der nei.

 

Etter å ha tråkket i flere timer i byen, så kom Kristaian og Liselotte og hentet oss. Turen gikk til nabostaten Sharjah og den blå "sokken". Samme varene som i de vi hadde vært i tidligere på dagen, men i mer ordnede former.

 

Da vi kom hit ned var vi overbevist om at vi skulle på Burj Al Arab (Seilet) og spise middag (da med håp om å komme opp i toppen), men det viser seg at den restauranten vi hadde tenkt oss på ligger i første etasje, og at det ikke er mulig å komme seg opp i topp etasjen. Så, vi dropper besøket der. Vi skal heller lage en god middag her hjemme hos Liselotte og Kristian :)

 

I morgen skal det soles :) Selv ble jeg plaget med litt soleksem, så jeg har vært litt forsiktig med for mye sol. Men, jeg skal da være brunere enn dere der hjemme, så nå er det bare å stå på :)

 

God natt fra oss :)

 

Torill 

Da var vi her igjen, friske og opplagte.

 

De siste to dagene har vært ”relativt” rolige. Torsdag solte vi oss ved bassengkanten, og hoppet et par turer i vannet også før vi kjørte en tur inn i City’en. Vi skulle på data-messe. Bakgrunnen var at selskapet som Kristian jobber for, VIZRT, hadde stand der, og vi ville se på hva en datamesse i Dubai hadde å by på.

 

Messen var ikke så veldig interessant, men turen til messen var desto mer interessant. Vi parkerte nemlig litt feil, sånn at vi fikk en flott gåtur på ca 30 minutter i down-town Dubai, med flotte hus på alle kanter. Nå har Torill tidligere vært på Manhattan, så hun er vant med sånne bygg, men stakkars lille meg blir rent imponert over at det er mulig å tenke, tegne, bygge og bo i så fantastiske konstruksjoner. Noen av de nylig innlagte bildene viser kanskje dette, men det er vanskelig å få formidlet de mest intense inntrykkene med et så lite kamera som jeg harL.

 

Etter at vi hadde vært innom messen, som var så teknisk at selv ikke jeg skjønte særlig myeJ, spiste vi lunch på Starbucks. Liselotte slapp Torill og meg av på Mall of Emirates (omtalt tidligere som verdens største shoppingsenter utenfor USA), før hun og Tobine dro hjem. Shoppingsenteret er så enormt at det vanskelig kan beskrives. Men det er faktisk gøy å tusle rundt der, også for en mann. Vi gikk vel i ca tre timer før vi spiste litt mat og dro hjem.

 

Kvelden ble tilbrakt i hagen.

 

I dag stod Torill og undertegnede opp og tok Tobine, sånn at foreldrene kunne nyte morgenen der morgener er ment å skulle nytes; i senga;). Tobine er en herlig liten jente som vel knapt nok skrek da hun kom til verden. Hun skriker i alle fall ikke mye nå, elleve måneder senere. Vi koste oss og gav henne mat mens vi laget frokost til resten av huset. En hyggelig fellesfrokost, siden Kristian endelig var ferdig med datamessen, og fordi fredag er søndag i arabiske land… eller er søndag fredag? …åh, fillern, nå som jeg trodde jeg hadde det.

 

Anyways, etter frokost kjørte Kristian og jeg til kontoret hans for å levere noe utstyr. Etterpå kjørte han meg en tur ut mot ørkenen, på noe som i dag ville vært ”Ring 4” rundt Oslo, men som om noen år kanskje blir å regne som ”Ring 2”. Utfra Kristians beskrivelser skal Dubai vokse utover med arealer som sikkert tilsvarer flere ganger Oslo med omland. Jeg har sagt det før, men kan godt si det igjen; Kan du tenke det, så finnes det i Dubai…eller det er i det minste planlagt!

 

Etter kjøreturen gikk Torill og jeg i bassenget. I motsetning til tidligere var vi ikke alene, men hadde med oss Tobine. Hun var litt skeptisk til vannet til å begynne med, men i Torills trygge hender tødde hun opp. En hyggelig stund.

 

Torill dro på Mall of Emirates nok en gang sammen med de andre, mens jeg ble hjemme og slappet av etter en slitsom morgen(?). Kvelden ble en trivelig seanse med grilling og hyggelig konversasjon med vertskapet og en kollega av Kristian som hadde kommet fra Norge i anledning messen. Fisken i Dubai er kanskje ikke av typen torsk eller sei eller laks (selv om vi får kjøpt norsk røkelaks på butikkene her), men den smaker jaggu godt på grillen allikevel. Anbefales! Overskriften kan kanskje få noen av leserne til å tro at det ble konsumert campagne i kveld. Det ble det nok ikke, men det ble servert en meget god hvitvin:)

 

Og til slutt en liten avsluttende bemerkning til mine venner som kommenterte forrige entry; mål er mål, ja, men flaks er jaggu flaks også!

 

Til neste gang… Nyt vinterværet dere, så skal vi ta oss av sommeren - enn så lenge. Det er bare en uke igjen:(